Om lag kl. 07.25: Leiaren for Studentersamfunnet i Bergen talar og legg ned krans når Morgonprosesjonen passerer. Lungegaardens Musikkorps spelar «Ja, vi elsker» etter kransnedlegginga.

Kategori
Seremoni
Tilgjenge

Ca. kl. 07.25 den 17. mai 2027 blir det halde ein kransleggingsseremoni ved Christiestøtten på Muséplass i samband med at Morgonprosesjonen passerer. Leiaren for Studentersamfunnet i Bergen talar og legg ned ein krans. Lungegaardens Musikkorps spelar «Ja, vi elsker» etter kranslegginga.

Tidspunktet er omtrentleg og følgjer framdrifta til prosesjonen.

Glimt frå seremonien i 2024

Tale under kranslegginga ved Christiestøtten i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.
Tale under kranslegginga ved Christiestøtten i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.
Lungegaardens Musikkorps på Muséplass i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.
Lungegaardens Musikkorps på Muséplass i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.
Morgonprosesjonen ved Muséplass i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.
Morgonprosesjonen ved Muséplass i 2024. Foto: Silje Katrine Robinson.

Christie og Grunnlova

Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849) var ein av representantane frå Bergen i Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814. Der blei han vald til fast sekretær. Hausten same året blei han den første presidenten i Stortinget og leidde forhandlingane med Sverige.

Christie bidrog til at Noreg kunne behalde Grunnlova og vesentlege delar av sjølvstendet sitt i unionen med Sverige. Evna hans til å lytte, forhandle og finne løysingar gjorde han til ein sentral person i det dramatiske året 1814.

Museumsmannen i Bergen

Christie var òg ei drivkraft bak opprettinga av Bergen Museum i 1825. Han samla gjenstandar, historiske opplysningar, segner og ord frå bygdene og arbeidde i mange år for å utvikle museet. Museet blei seinare ein viktig forløpar til Universitetet i Bergen. Difor har monumentet ein særleg meiningsfull plass framfor Universitetsmuseet.

Frå Torgallmenningen til Muséplass

Christiestøtten blei avduka på Torgallmenningen 17. mai 1868, etter ei landsomfattande innsamling. Monumentet blir rekna som det første offentlege portrettmonumentet i Noreg. Bilethoggar Christopher Borch utforma bronsestatuen, der Christie held Grunnlova i handa og peikar mot henne.

Historisk postkort av Christiestøtten på Torgallmenningen.
Christiestøtten på den opphavlege plassen sin på Torgallmenningen. Historisk postkort, Mittet & Co. Ukjend fotograf / Nasjonalbiblioteket, via Wikimedia Commons. Biletet er falt i det fri.

Etter bybrannen i 1916 blei monumentet teke bort og lagra. I samband med hundreårsjubileet til Bergen Museum i 1925 blei støtta sett opp på Muséplass. Flyttinga og utforminga av monumentet slik vi kjenner det i dag, skjedde i 1925–1926. I 1926 kom løva til Wilhelm Rasmussen til ved sokkelen.

I dag er «løven» eit kjent møtepunkt på Nygårdshøyden. Kranslegginga på nasjonaldagen knyter saman Grunnlova, historia til byen og tilhøyrsla studentane har til Bergen.

Finn fram

Seremonien blir halden ved Christiestøtten på Muséplass, framfor Universitetsmuseet. Hald passasjen til prosesjonen fri og følg tilvisingar frå arrangørane.

Kjelder: Stortinget – Wilhelm Frimann Koren Christie, Universitetet i Bergen – Torgallmenning og Muséplass og Bergen byleksikon – Christiestøtten.