Bjørnson i Bergen – politikaren, diktaren og teatermannen

Bjørnson i Bergen – politikaren, diktaren og teatermannen

Berre 25 år gammal blei Bjørnson henta til Bergen som teatersjef av Ole Bull. Opphaldet i Bergen fekk mykje å seie for den unge Bjørnson. Han kom nemleg raskt i opposisjon til det leiande borgarskapet i byen. I 1858 tok han òg over som redaktør i Bergensposten, og før valet i 1859 blei han ein kraftfull agitator for kandidatar som ønskte å stå imot svensk politisk press. Bergensarane lét seg begeistre, og alle kandidatane han støtta, blei valde inn på Stortinget.

17. mai 1859 – ein folkefest utan sidestykke

I tillegg til andre ting blei Bjørnson òg vald som leiar for 17. mai-komiteen i Bergen. Her hadde Bjørnson klare ambisjonar: Feiringa skulle både opplyse folket om ideane i konstitusjonen og gi byen ein storslått fest. Då borgartoget starta tidleg om morgonen, leidd av Ole Bull og Bjørnson, samla det den største folkemengda Bergen nokon gong hadde sett. Prosesjonen gjekk gjennom store delar av byen før han enda ved tribunen på Engen.

Ein tale bergensarane aldri gløymde

Her heldt Bjørnson det som truleg var den første store offentlege festtalen hans. Sjølve teksten er i dag tapt, men augevitne skildra korleis han stod fram «som en solgud» medan stemma runga utover ei trollbunden folkemengd. Han tala om tydinga av å feire dagen og løfta fram Grunnlova som symbol på fridom og sjølvstende. Responsen var overveldande – lommetørkle vaia, kvinner kasta blomar, og jubelen ville ingen ende ta.

Festlegheiter, songar og strid

Etter talen heldt feiringa fram med konsertar der kora i byen framførte nasjonale songar, inkludert eitt av dei eigne nydikta bidraga til Bjørnson. Samspelet mellom Bjørnson og Ole Bull denne dagen har seinare vore gjenstand for mytar og spekulasjonar, særleg knytte til kven som eigentleg organiserte festframsyningane. Nokre kjelder hevda at Bull nekta å opptre etter at Bjørnson hadde fått for mykje jubel, medan andre avviste dette som rein bergensk sladder.

Uansett enda kvelden med at Bull opptredde til stormande jubel, og dagen blei avslutta med fyrverkeri frå Fløyen.

Farvel til Bergen

Då Bjørnson forlét Bergen hausten 1859, hadde han blitt fråteken stillinga som teaterdirektør, men sette spor etter seg i byen, både som teatersjef, journalist, politisk agitator og diktar. Fleire av dei viktige ungdomsverka hans blei gitt ut i denne tida i Bergen. «Arne» var eitt av dei. Det var òg i Bergen han skreiv førsteutkastet til det som seinare blei nasjonalsongen vår, «Ja vi elsker».

Den unge Bjørnstjerne Bjørnson
Den unge Bjørnstjerne Bjørnson rakk både å bli teaterdirektør, journalist, avisredaktør og politisk agitator, og å skrive to bøker og ein nasjonalsong, før han forlét Bergen etter knappe to år hausten 1859. Med seg frå byen tok han òg den nybakte brura si, den unge bergensarinna Karoline Reimers. Kjelde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Kvinner i 17. mai-toget i Bergen i 1914
Talen til bergensarane på Engen 17. mai 1859 skulle bli legendarisk. Målaren C. M. Ross fortalde: «… Som en solgud sto han der og lyste med sitt blonde hode høit løftet og hans tale runget utover den tryllebundne Mængde». Til og med damer var med i toget! Det var ikkje vanleg dei første tiåra av nasjonaldagsfeiringa. Desse damene er likevel frå 17. mai i 1914, men flotte var dei. Kjelde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Engen, Bergens festplass på Bjørnsons tid
I 1859 blei Bjørnstjerne Bjørnson leiar av 17. mai-komiteen i Bergen. Her på Engen, som var festplassen i byen, tala han på nasjonaldagen for den største folkemengda Bergen nokon gong hadde sett. Kjelde: Billedsamlingen. Spesialsamlingene. Universitetsbiblioteket i Bergen.