Gáhkut, jiekŋa, bruvsa ja herskot leat guhká leamaš dehálaš oasit 17beaivvi ávvudeames Bergena gávpogis.
Gáhkut, jiekŋa, bruvsa ja lákcajieŋat leat guhká leamaš dehálaš oasit miessemánu 17. beaivvi ávvudeames Bergenis. Jo 1800-logus sáhtii lohkat aviissain mo gávppit ledje gitta našunálabeaivvi, ja gávpebealet besse vuovdit gáhkuid gávpoga ávvudeaddji ássiide. Áiggi mielde šadde Festplassen ja Byparken lávddit várrejuvvon joavkkuide ja servviide, mat ožžo liibba dinet ruđaid go vuvdet álkis gálvvuid stuora olbmuide.
Bodsalget har ofte vært i endring. Under 150-årsdagen for Grunnloven i 1964 var det for eksempel ekstra godt salg for bodene, men ikke bare på tradisjonelle varer, også populære solhatter «made in Italy», ble det solgt mange av. Dette ble årets uoffisielle 17. maihatter. Slik speiler bodsalget også skiftende trender og impulser utenfra, samtidig som det holder fast ved det tradisjonelle.
Fra begynnelsen av 1990tallet skjedde det imidlertid store endringer. Interessen fra frivillige lag og organisasjoner avtok, og mye av bodsalget ble overtatt av innvandrere som brakte nye mattradisjoner med seg. Pølser, is og brus var dermed ikke lenger den enerådende menyen. I bodene rundt Festplassen dukket det opp et langt mer variert utvalg, med blant annet vietnamesiske vårruller, chilenske empanadas og tamilsk mat som nye og populære innslag i feiringen. Disse rettene bidro til å gi byens nasjonaldagsfeiring et mer internasjonalt preg, samtidig som de raskt ble en naturlig del av den moderne bergenske 17. maiopplevelsen.
Dát čájeha movt bodnivuovdin lea ovdánan dađi mielde go gávpot lea šaddan eanet ja eanet máŋggabeallásažžan. Álkimus vuovdinbáikkiin maid gávpebearrašat doaimmahedje dološ áiggis, otná máŋggabealat ja riikkaidgaskasaš borramuš- ja gálvomárkaniidda, muitala bođuid vuovdinbáikki historjá sihke jotkkolašvuođa ja rievdama birra Bergens 17. árbevieruid.
